Vinnerne kåret
Først en liten avklaring fordi av dere som ikke skjønner dette med vinnerE av et vm i trylling;
Et VM i trylling arrangeres i 2 grener; scene og nærmagi. I hver av disse grenene er det undergrener. F.eks i nærmagi er det parlour, cards og micro magic. Jeg stilte i micro magic. I scene er det også undergrener; mentalisme, manipulasjon, komedie og generell magi. I hver av disse grenene blir plassert 3 personer på heholdsvis 1., 2. og 3. plass. Dette er dog ikke en selvfølge. Avhengig av poengsum, så kan det hende at det innenfor en undergren ikke utdeles en 1. pris.
DLM har en fin oversikt over de ulike plasseringene i de ulike grenene og undergrenene. Den viser også at norden forskynte seg godt denne gang, med svensker og finner. Dessverre nådde ikke jeg så høyt opp, men da var som forventet. Vinnerne (1. plass) kan kalle seg Verdensmester “undergren”, f.eks Verdensmester micromagi. For å bli verdensmester i nærmagi uavhengig av undergren, konkurrerer alle 1. pris vinnerne i samme gren om Grand Prix – tittelen, som gir tittelen Verdensmester Nærmagi (evt scenemagi). Dette betyr at man får to verdensmestere på hovednivå, en for scene og en for nærmagi.
Når så det er sagt, ble det ikveld avholdt finale for vinnerne i de ulike undergrenene, om Grand Prix tittelen. Og som jeg har antydet tidligere, var det svært overraskende at akkurat Shawn Farquhar gikk av med tittelen for nærmagi. Jeg ble faktisk noe overrasket over at han også vant sin klasse. Ja, rutina hans er fantastisk og han har gjort noen endringer siden han også fremførte samme akt i VM 2006, men personlig synes jeg flere akter var mye bedre og original enn denne. Både Charlie Caper og Johan Ståhl fra Sverige kunne fort tatt den der tittelen hjem, også Kristian fra Finland. Og DET hadde vært fortjent. Hvorvidt det å ha et navn og mange titler kan få skåla til å veie tyngere vil ikke jeg begi meg ut på, men personlig synes jeg det ble en feil vinner i år.
Når det gjelder Grand Prix tittelen innen scene, ble denne tatt av Soma. For meg, absolutt en verdig finalist, men kanskje ikke nødvendigvis en vinner. Akten hans som var meget original med manipulasjon av telefoner og penger, var av høyt nivå, meget god timing og morson, men konkurransen fra unge Yo Kato burde kanskje vært tapt. Yo Kato fikk stående applaus både i kvalifiseringen og i finalen, og reaksjonen på publikum når vinneren ble kåret talte for seg selv. Likevel synes jeg overraskelsen var større i nærmagi.
Så da var VM over for denne gang. Et fyldig referat av alt som har skjedd kommer i DLM om en ukes tid tenker jeg, alt avhengig av når det skjer ting på hjemmebane. Nå er det bare å hive seg rundt, pakke sakene, og dra seg heim og gjøre seg klar for fødeavdelingen. Forøvrig har neste versjon av rutinen min allerede startet på tegneblokka, og ideene er flere på hvordan den skal bli ytterligere bedre, sterkere og mer magisk. Rammen vil bli den samme, men med flere og sterkere elementer.
lørdag 1. august 2009 klokken 17:53
Etter å ha sett alle close-up-aktene var jeg mer overrasket over at Marc Oberon fikk 1. pris enn at Shawn Farquar vant den interne kampen mellom de to. Etter min mening gjorde både Charlie Caper, Charming Choi og Latko langt mer underholdende salongmagi enn den relativt umotiverte akten til Oberon (selv om den var pent utført).
At nettopp de to største navnene kom til finale i en konkurranse uten de helt store høydepunktene er ikke tilfeldig, selv om jeg ikke tror det er bevisst fra dommerne sin side. Charlie Caper, Johan Ståhl, Kristian Nivala og de andre nordiske uten et stort navn må nok bruke resultatet fra i år til å skaffe seg et godt rykte før neste gang – sånn at dommerne tør å gi dem riktig betalt for det de gjør i Blackpool.